På Marinduque bor det 250.000 mennesker som livnærer seg av landbruk med kokosnøtt- og risproduksjon, fiske og enkelt dyrehold med gris, kyr, vannbøfler og høns. Misjonsalliansen driver arbeid sør på øya, hvor vi sammen med lokale etablerer "peoples organizations" som tar ansvar for sin landsby og gjennom kartlegging definerer hva som skal gjøres. Resultatet blir ofte helsestasjon (et lite hus med svært enkelt utstyr), en førskole (for å hjelpe små barn å lese og skrive, slik at de kan begynne på skolen!), ulike prosjekt for miljø (skogplanting og vern av truede koraller), prosjekt for å øke inntekten (f.eks. souvenirproduksjon av kokosnøttskall) etc. etc. Misjonsalliansen bidrar med penger og kompetanse, men alltid i samarbeid med lokale myndigheter og folk fra nærmiljøet.
Vi fikk være med å besøke flere av stedene der det jobbes. Idyllisk på overflaten, men folk lever svært enkelt. Utfordringene er de klassiske; Helse, undervisning og inntktsgivende arbeid. Vi fikk i tillegg oppleve mye, med båttur, innvielsesfest av nytt helsehus, marked, bading i varme kilder, velkomstfest for oss og ikke minst hanekamp. Sistnevnte var en kulturopplevelse som fortjener eget avsnitt i bloggen.
Vi skal tilbake til Marinduque, til fantastisk natur, hjertegode mennesker og til alle utfordringene som vi håper vi kan være med å finne løsninger til.
Typisk kystfiskebåt
Produksjon av souvenirer av kokosnøtter
Rismarker
Fiskeutsalg på markedet
Tricycle - den alminnelige drosjen med ubegrenset plass til folk og bagasje (bare å lesse på)
Hanekamp - her hisses hanene opp til dyst mens folk vedder
Høye lyse nordmenn er alltid populære.............
Ang tamang mannsjovenist na sits sa tricykle, habang ang babae na nakatayo sa likod. Ba ang tulad nito down may napakaraming? Karamihan sa biltetthet at alituntunin, ngunit ang sasakyan? (maliban sa fancy bus at tricykle)
SvarSlett