Søk i denne bloggen

onsdag 14. desember 2011

Maligayang Pasko!

Vi pakker kofferten og tankene flytter seg stadig til Trondheim og alle våre kjære der. Fredag kveld lander flyet på Værnes og i tre uker fremover skal vi nyte livet sammen unger, familie og venner. Vi gleder oss!

Her i Manila har butikkene vært julepyntet og julemusikk er blitt spilt siden 1. september. Vi har hengt opp julekrans på døra, men den forsvinner helt i forhold til naboenes juledekorasjoner. De som har råd til det pynter gjerne hele huset med lys og dekorasjoner. 



Kontrastene er voldsomme, og tanken på at rundt 40 millioner mennesker i landet lever for under 1 dollar dagen gjør at den overdådige julepynten ikke gir gode refleksjoner. Det er mange som vil være sultne på julaften, mange som er uten tak over hodet, mange gatebarn uten noen som bryr seg, mange syke som ikke har råd til medisiner...


Det er heldigvis èn som bryr seg og som ikke glemmer noen av oss. Det er Han vi skal feire. Litt av en julegave... Jesu kjærlighet kan vi både ta i mot som gave og få dele med andre.

God jul! Maligayang Pasko! Merry Christmas! Feliz Navidad!






fredag 9. desember 2011

Ny samboer


Vi har fått ny samboer som er selvstendig, frimodig og langt fra kravstor.  Vi er tilbøyelige til å beskrive boforholdene vi tilbyr som et ”høl”, men samboeren er tilsynelatende storfornøyd. Vi møtes gjerne hver kveld til et kort samvær på stua.  Så langt har det vært vanskelig å få halt i land en rimelig leiekontrakt eller samboeravtale.  Dialogen er gjerne svært ensidig, og hovedsakelig i form av enstavelsesord uttrykt i ren forskrekkelse.  Forholdet er ærlig talt ikke det beste, og samboeren nekter å identifisere seg eller utvide kontakten.  Forsøk på å forklare at vi egentlig ikke ønsker samboere og oppfordringer om å flytte ut har ikke blitt etterfulgt.  Faktisk har samboerforholdet utviklet seg til et så stort problem at vi nå ønsker livet av vedkommende.  Profesjonell leiemorder er hyret inn og pris avtalt.  Lykkes bøddelen, avsluttes forholdet med det første.  Vi lever i håpet om at samboeren ikke allerede har rukket å invitere inn hele rotte-familien.  

Hybelen i garderobeskapet


Samboeren - Rattus rattus