Magandang umaga!

Magandang umaga! Kumusta kayo?

Vi er i gang med språkstudier og er enige oss i mellom om at tagalog er vanskelig å lære for oss med teflonhjerner.  Selv om veldig mange snakker engelsk er det tagalog som er språket folk bruker til daglig.  Så det er nok viktig at vi lærer litt for å  forstå noe og kunne kommunisere med de som ikke kan engelsk.

Etter 2 1/2 uke i Manila har vi allerede begynt å trives.  Vi har møtt mennesker og vi har besøkt steder som gir sterke inntrykk.  Sist tirsdag var vi ute på områdebesøk sammen Jostein Garcia de Presno (direktør i NMAP).  Vi besøkte San Antonio først og fikk sett et dagsenter som drives for de minste barna, og vi møtte pastor Paulo som drev kirke for de som bodde i området.  Imponerende arbeid midt i slumområdet.   Da vi var der foregikk såpeproduksjon inne i kirken, de hadde dannet et kooperativ for å samkjøre innkjøp av varer, de hadde ungdomsgrupper og dataopplæring mm.  Pastoren hadde omtrent ingen inntekt, men kona jobbet slik at de klarte seg.  Overalt er det frivillige blant beboerne som brenner for det de gjør.

Like utenfor Manila ligger Laguna de Bay som er en stor innsjø.  Langs hele strandkanten der er det store slumområder hvor de fattigste bor.  Dette området ble veldig hardt rammet under flommen i høst, og det er fortsatt mye vann der.  Innbyggerne har nå begynt å reparere og sette opp nye "hus".  Det er vanskelig å beskrive besøket der,- området var rasert, men menneskene var i gang med å bygge opp igjen og møtte oss med smil og vennlighet.  Mange hadde bodd flere måneder på evakueringssenter og hadde mistet mye.