Adresse Amoingon, Boac, Marinduque

Det er så absolutt mulig at vi vil trives med denne utsikten. Selv om Manila kan kalles fascinerende på sitt vis er Marinduque noe ganske annet.
 

Flyttebil var bestilt til sist torsdag, og selvfølgelig ble Marinduque utsatt for tropisk storm akkurat den dagen. Kraftig vind og mye regn skapte oversvømmelser og en del skader på øya. Ferjene ble innstilt og strømmen stengt.

Ikke så farlig med lange reiser og mye venting når man har et lasteplan å sove på

Vi kom oss avgårde med ferje fredag formiddag og omtrent hver millimeter på båten ble utnyttet. Biler og lastebiler sto så trangt at folk klatret ut av vinduet for å komme ut av bilen. Bra da at ferjeselskapet reklamerer med at de setter sikkerhet først...

Endelig kommer vi frem til øya som skal være hjemmet vårt det neste året. Det tar vanligvis kun en halv time å kjøre fra ferjeleiet til Boac der vi bor. Men det er når vegene er tørre. Det ble litt kaos da vi måtte ta en omveg fordi vegen var oversvømt, og ikke alle bilene ville ta sjansen på å kjøre gjennom vann og gjørme. Flere steder var det gått jordras og trær revet opp. Mange hus ble oversvømt, også kontoret vårt i Boac.

Heldigvis stoppet regnet og det meste tørket opp i løpet av helgen, og vi fikk etter hvert både strøm og vann i huset. Lørdag var vi sammen med alle ansatte i Misjonsalliansen (cirka 30). Trivelige og ikke minst dyktige folk som vi gleder oss til å samarbeide med.

Huseieren overrasket med nymalt hus til vi kom...gult, oransje, grønt, lysegrønt...

Søndagen startet klokka seks med 2-timers tur innover øya, en herlig dukkert i sjøen, kaffe på verandaen og deretter sykkeltur. Familien Myrene med sine tre gutter kom med vaffelrøre og brunost utpå ettermiddagen. Sammen de tre norske volontørene Mirjam, Kari og Margrethe + ei amerikansk jente som jobber for Fredskorpset og ei filippinsk jente fra Buenavista koste vi oss med norsk kaffemat.

Ikke så verst å kunne tilby dette til de som besøker oss!

På grunn av jobb og en del annet som må ordnes dro vi tilbake til Manila i går. Turen gikk greit den. Vi dro med samme ferje som da vi ankom og følte oss riktig så trygge. Ferjemannskapet møtte oss med overstrømmende vennlighet, blanke øyne og ganske så snøvlete tale.

Ole Martins bursdag ble feiret med middag ute på Eastwood der juletrær og julemusikk preget hele området.

Fra Eastwood 29. oktober