Vi venter! Søndag kommer Jorun og Martin til Manila (dersom askeskyen ikke stopper flytrafikken over Europa). Vi gleder oss til å vise dem "vakre" Manila med alle kontrastene, til å ta dem med ut til områdene der vi jobber, til å feriere på Boracay, og ikke minst til å gi dem en klem og få være sammen.
Her ventes en tyfon i løpet av det neste døgnet. Trolig treffer den ikke Manila, men fly og ferjer kanselleres i morgen. Det betyr at Ole Martin som var på veg til Marinduque i dag morges likevel sitter på nabokontoret nå. Det ble ingen tur til Marinduque og det spøker for Lars' skoletur til helgen. Senior Class ved Faith Academy skal egentlig på tur for å feire graduation, men det spørs om det blir ettersom de skal med båt til ei anna øy.
Jeg, Hilde, skremte antagelig vettet av en mann i går. Jeg kom hjem fra jobb, lettere frustrert og med trang til å få ut litt. Da hjelper vanligvis en joggetur i skog og mark. Lite av det her. MEN det er mulig å jogge og det fins en gressbakke på to hundre meter mellom to veger ikke langt fra der vi bor. Så etter oppvarming på asfalt og i luft stinn av eksos ble det gressbakken....opp og ned....opp og ned....opp og ned. Det var slik den stakkars mannen møtte ei gal, hvit, frivillig svett kjerring som kom i mot han øverst i bakken, snudde og sprang forbi han på vei ned igjen. Tror du ikke at hun snudde og kom oppover igjen! Mannen skyndte seg flere meter ut fra stien og sto i høyt gress til knes og ventet til dama var forbi før han turte å fortsette. Stakkars mann!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar