Magnificent Marinduque

Vi savner trivelige Trøndelag, men Marinduque er helt OK, og vel så det. Hyppige strømbrudd, lavt vanntrykk, dårlig nettforbindelse og ingen renovasjon til tross (eller kanskje nettopp derfor) – vi trives.  Alltid godt og varmt, veldig easy going og laid back, ingen køproblemer, ren luft – et ”sydhavsparadis”.

Naturen i Norge er fantastisk, Trondheim er en flott by og fire årstider er fascinerende, men det vi savner er selvsagt folk, i første rekke familien.  Da kan Marinduque fort bli langt borte, ensomt, stille og isolert.  Nesten ingen naboer, folk på markedet eller folk i gata snakker lite engelsk.  Vi blir sett på som rare og alltid beglodd, prisene på markedet stiger når vi spør og ulikhetene er mange.  Alt (av det enkle tilbudet som er) stenger tidlig på kvelden og vi har så langt ikke funnet oss ny menighet eller cellegruppe.  MEN, folk smiler, vil gjerne ha kontakt, er nysgjerrige på en positiv måte, deler gjerne og vil vårt beste.  30 + og sol, sykkel og joggesko, havet rett utenfor stuedøra og høner i hagen hjelper også.

Godt det snart er jul!  Vi skal hjem (til Trondheim) og feire med Lars, Ingrid, Andreas, Martin, Jorun, Ada Olive, Anne-Mette, foreldre og venner.  Kan det bli bedre?  Privilegerte?  Så det holder.  Det beste fra to verdener!

Kongens gate, Trondheim

Utsikt fra hagen, Amoingon, Marinduque