Development Management

Ole Martin har vært på kurs, tre uker med Development Management ved Asian Institute of Management (AIM). Tre morsomme og til dels lærerike uker. Klassen besto av fire fra Buthan (ministat med 600.000 innbyggere, så de var godt representert), en fra Bangladesh, en fra Etiopia, to fra Norge og fem fra Filippinene, hvorav en pater og tre fra narkotikapolitiet. Spennende forsamling og friske ytringer. Ganske fasinerende å observere at til tross for svært ulik bakgrunn har vi likevel mye til felles. Det var lett å bli kjent og kjekt å jobbe sammen noen dager.

AIM’s undervisning er basert på case studies, virkelige case fra Asia. Med kunnskapsrike forelesere som kjente historiene og kunne krydre med tilleggsopplysninger og anekdoter, ble det ofte moro. Foreleserne imponerte med stor faglig tyngde. Flere har fortid som departementsråd og rådgivere på høyt politisk nivå. Det gjorde dem svært interessante å lytte til, men i et superkorrupt land hvor politikerne regnes som de verste, er bakgrunnen nødvendigvis ikke bare positiv, sett med utenlandske øyne. Uansett, flinke folk.

Undervisningen gikk fra 8:30 til 17, med tre innlagt måltid (vi er da tross alt på Filippinene!). Ofte var det lekser i tillegg og mye drilling i analyse, bruk av ulike verktøy og presentasjon. Nest siste dag fikk vi overraskende beskjed om å utarbeide vår egen organisasjons ”re-entry” plan, med omarbeidet visjon, misjon, mål, hovedresultatområder, indikatorer, bærekraftsplan og hele pakken. Skulle presenteres neste morgen for flere av foreleserne og beste presentasjon ville bli premiert. Råstress! Siste dag, når vi møtte, ble vi derimot presentert en annen oppgave som skulle løses i løpet av 2 timer, deretter presenteres, bedømmes og premieres. Vi er fortsatt ikke sikre på om det skjedde en feil eller om vi bare ble skikkelig kjørt.

Siste dag skulle vi for øvrig møte i nasjonaldrakt til avslutningsseremoni. Den ble avholdt i representative lokaler med fire taler, omstendelig introduksjon av hovedtaler (skolens president), nasjonalsang og høytidelig overrekkelse av eksamensbevis og bestemanns-premier. Alt ble behørig fotografert. Det hele ble avsluttet, selvfølgelig, med mat. Avslutningsseremonien var i seg selv verdt hele kursavgiften!