Dett var dett

Anno 2000

Endelig ”ferdig”. Nå kan vi gjøre som vi vil og bruke tiden til det som passer oss best. Alt skal bli så mye enklere. Mindre rot, færre forpliktelser, mindre å koordinere og til og med kanskje bedre råd. Selvrealiseringen får ny næring og glemte hobbyer kan gjenopptas (hvilket bilvrak trenger en kjærlig eier med plass og tid?). Endelig kan vi slappe av og nyte litt av innsats og investeringer. Suksessen er fullkommen: Fire flotte mennesker som en gang var barn står på egne ben og greier seg selv.

Minstemann (Lars) har flyttet hjemmefra, eller rettere sagt, vi har flyttet fra han. En epoke er over. Drømmen om kjernefamilie, sjarmerende småtroll og tusen barnefotballkamper sett fra sidelinja er realisert.

Hver gang en ”unge” har flyttet hjemmefra har vi følt på både suksess og sorg. Heldigvis har vi alltid hatt minst én igjen hjemme, men ikke denne gangen. Nå er det definitivt over selv om vi forventer/håper på ”besøk” av inntil års varighet.

Kanskje vi burde gjort som mange filippinere; tviholdt på ungene hjemme til de giftet seg og så delt av et rom til de nygifte?

Hos oss ble det stille……