Operasjon 7/4

Dagens situasjon i 12 Titan street:

Ole Martin og Hilde er inne i den siste uken som språkstudenter.  Mandag starter vi for fullt i jobb, men fortsetter med språk i tillegg.  Tagalog er like vanskelig, men vi forstår heldigvis noe.  Vi gleder oss til å komme i gang med jobb.  

Lars er fortsatt avhengig av krykker, selv om han kan bevege seg noe uten dem innendørs.  Han har vært på ny MR-undersøkelse og det er nå bestemt at det blir operasjon 7/4.  Det er for lite bevegelighet i kneet ennå, slik at korsbånd og menisk må fikses med en ny operasjon senere.  Han holder motet oppe og er positiv, men det er klart at det er kjedelig å være så mye i ro. 

Innendørs har vi leieboere i form av en musefamilie ( i kjøkkenskapene...).  Det er stort sett Hilde som har hatt nærkontakt med dem (egentlig er de ganske så søte, men litt plagsomt å ha dem blant matvarene).  Tette plastbokser er innkjøpt i mengder og alt vi har av matvarer er nå trygt plassert inni.  Kanskje vi burde hatt en katt?

Torsdag drar vi på påskeferie uten ski og kvikklunsj.  Årets skiferie erstattes med sol, sjø og varme i Batangas.  Hilde savner unger og familie (og skulle gjerne vært på en skitur på Røros).  Med Skype og IP-telefon går det heldigvis veldig greit å holde kontakt selv om avstanden er stor.

Vi har innsett at Manila er enormt stor med voldsomt mange mennesker.  Vi er helt avhengige av kart dersom vi skal bevege oss utenfor "vårt" nærmeste område.  Overalt mellom skyskrapere og finere strøk fins slumområder.  I hvert lyskryss er det selgere og tiggere (voksne, ungdommer, menn, kvinner, små barn og funksjonshemmede).  Det er umulig å ikke reflektere over hvor godt en har det selv.  Det er umulig å bli vant til at det er slik.  Det er umulig å ikke bli berørt.  Det hjelper å tenke at vår organisasjon er her for å hjelpe noen.  Utfordringene er mange og behovene enorme.

Bli Fadder

Bli Fadder- Misjonsalliansen.no

Asiakonferanse

En uke med trivelig besøk av nordmenn fra Kina, Kambodsja og Norge er over.  Misjonsalliansen har hatt Asiakonferanse her på Filippinene og 14 barn med foreldre og andre voksne har vært sammen og delt erfaringer, opplevelser og aktiviteter.

Søndag delte vi oss opp i tre grupper og dro på besøk til ulike områder av Manila.  Vi deltok på gudstjenester i tre samarbeids-kirker.  "Vår" gruppe dro til et område helt sør i Manila.  Det er et sted med mye fattigdom, men uten det bypreget som andre slumområder har.  Pastor Enrique i kirka vi besøkte fortalte at taket ble tatt ved siste flom og tyfon, og at de ennå ikke hadde hatt mulighet til å reparere det ordentlig.  I regntiden blir hele området til et gjørmehull.  De hadde noen få instrumenter i kirka, men de var utslitte og nesten umulig å spille på.  Gudstjenesten startet med flott sang av en mann på 84 år.

Deretter var det barnekor og solister. Pastoren fortalte han hadde sovet dårlig siste natta fordi han skulle holde preken på engelsk. Ikke verst at han faktisk talte på engelsk for vår skyld (egentlig litt flaut for vår del, men det sier noe om gjestfriheten her i landet).  Det er fortsatt utrolig å oppleve hvor vennlige alle er.  Vi møtte også noen av barna som er med i Misjonsalliansens fadderordning.

 Pastoren og familien bodde i nabohuset som også er menighetskontor.

Området bar preg av mye nød og fattigdom.  De frivillige som jobber for Misjonsalliansen fortalte at det er en stor utfordring å få foreldrene til å sende barna på skolen fordi de trenger hjelp av barna til å skaffe inntekter.

Mandag var våre gjester fra Kina, Kambodsja og Norge på møte på kontoret med velkomstparty der prøvesmaking av matretter (bl.a. kokt andeegg med foster) og bambusdans var noen av innslagene.  Tirsdag reiste vi alle til Eagle Point som ligger ved kysten tre timers kjøring fra Manila.  Ren luft, sjø og sol gjorde at vi alle trivdes og fikk stort utbytte av dagene der.

Det var eget opplegg for både barn og voksne i tillegg til mange trivelige fellesaktiviteter.  De sprekeste av oss sto opp kl 04:45 en morgen og gikk opp på en topp i nærheten etter 20 minutters kjøretur med jeepney.  Turen startet i mørke og med lommelykter.  Flott å oppleve soloppgangenkl 06:00!

Slipperser, musefeller og whitening solkrem

Det er varmt i Manila.  :-)  Vi har etterhvert erfart at det beste skotøyet å gå i er de som dekker over minst mulig hud.  Det vil si at badeslipperser er det best egnet fottøyet både for oss og de fleste andre som bor her.  Billige sko fra ca 10 norske kroner og enkle å holde rene.  Med fuktig luft, + 30-35 grader og stekende sol er det hett og klamt utendørs.  Paraplyer ser vi ofte i bruk, men da for å beskytte mot sola.

Musefeller, myggspray og Baygon er andre nødvendigheter når man bor her.  Med varme og fuktighet er det en del dyr som trives godt.  Her hos oss er det fritt frem under dører og vinduer.  I helga har vi hatt selskap av ei mus (eller er det en familie?) som stadig tok noen runder på stua.  Ei firfisle og en kakkerlakk havnet i musefella, men musa er like levende.  Trivelig med litt liv i huset.... Vi har heldigvis ikke møtt noen slanger ennå.

Sola ja, den er sterk!  Vi lyse nordmenn trenger beskyttelse for ikke å bli brente.  Problemet er å finne solkrem uten whitening effekt og faktor 70.  Her er det nemlig in å være hvitest mulig, så alle hudkremer, shampoer og såper reklamerer med whitening effekt.  Solkrem får vi kjøpt kun med faktor 30 eller høyere.  Mens vi nyter sola iført badetøy sitter de fleste filippinerne i skyggen eller bader i sjøen fullt påkledd.

Et tropisk paradis

Filippinene har flateinnhold på størrelse med Norge, men det er også den eneste likheten.  Med 90.000.000 innbyggere er landet mangfoldig og fargerikt.  Manila er stappfull av mennesker, stedvis langt fra idyllisk og svært forurenset.  Men noen timer i bil fra byen er Filippinene et tropisk paradis, et øyrike med endeløse strender, palmer og azurblått hav.  Varmt i lufta, strålende sol og varmt i vannet.  Billig mat, blide mennesker og et mangfold av tilbud.  Nært en nord-boers definisjon av et paradis.

 

 

Krykker er ingen hindring for et bad i herlig temperert vann

 

Volcano Taal,  en av verdens minste og mest dødelige, i midten av en innsjø.

 

Iskrem-selgere fins visst over alt, til og med når du sitter på ei flåte noen hundre meter fra land!