Enebolig på landet

I småkommunen Pinakbulugan på øya Marinduque bor 86 familier. Hver familie har gjennomsnittlig fem barn og i noen familier bor besteforeldre og andre slektninger sammen. Stedet ligger noen kilometer fra sjøen og fra hovedveien på øya. Det er mulig å kjøre opp med firehjulstrekker, men barna som bor der har en lang og slitsom skoleveg.

For oss som besøker stedet er det idyllisk og eksotisk, men her har menneskene virkelig lite å leve av. Bildene sier sitt. Jeg fikk ta bilder hjemme hos ei eldre dame som bor der alene. Kjøkkenet er ikke akkurat utstyrt med det siste av utstyr.

 Komfyren:

Gjestfrie som alle filippinere er, klatret en mann opp i ei palme, hogg ned noen kokusnøtter og serverte oss ei nøtt hver.

Her planlegger Misjonsalliansen sammen med lokalbefolkningen å bygge nytt dagsenter. En av innbyggerne har allerede gitt tomt. Kvinnen på bildet jobber som frivillig med omtrent 40 barn, men med liten plass og lite utstyr. På Filippinene får ingen barn begynne på skolen før de kan lese og skrive, så det er helt nødvendig at barna får tilbud om noe undervisning tidlig.