Vokser opp i slum og søppel

Det er mandag formiddag og vi tusler innover smugene i et av slumområdene i Metro Manila. Det kryr av mennesker overalt. Få av de voksne som bor her har fast jobb og mange av ungene går ikke i barnehage eller på skole. Det er et tøft område å vokse opp i og utfordringene er mange. Vi er her med fire norske besøkende som ønsker å "bli kjent med" vårt arbeid.

"Guidene" våre er to kvinner som bor i området og jobber som frivillige ledere for Misjonsalliansen (dvs at de gjør jobben uten lønn, men får opplæring/kurs + dekning av utgifter). De besøker hver måned de over 100 barna i området som er med i Misjonsalliansens fadderordning. Her driver vi ikke med lokalsamfunnsutvikling, men barna som har vært med i programmet fra tidligere vil fortsette å få støtte til de er ferdig med utdanningen. Kirka i området er en av våre samarbeidskirker og driver et aktivt barne- og ungdomsarbeid.

En søppelplass som ble stengt for 20 år siden gir fortsatt en slags inntekt for en del av familiene. Alt som kan selges av metall og plast blir tatt ut. Noen dager gir det ingen inntekt, andre ganger kanskje nok til mat for dagen. Det er nesten alltid røyk fra bål hvor overflødig søppel blir brent. Familiene som bor rett ved sliter ofte med hoste og diaré.

Tidligere var det ei enkel bru her , men den ble ødelagt av storm. Nå er det "ferja" som bringer oss over. Ungdommene som er ferjepersonell har sluttet på skolen. Det er et stort problem at barn og ungdom ikke fullfører skolegangen, ofte pga at de ikke har råd til transport eller utstyr.

Det er umulig å beskrive med bilder...lukter, lyder, fluer, hunder, haner, rotter....alle menneskene....mange smiler og hilser....men noen ser ut til å mangle håp med tomme og apatiske blikk. Jeg legger merke til barna....mange leker og virker glade....noen har jeg mest lyst til å bare ta med hjem eller til sykehus.... gi dem mat, et bad, legesjekk, behandling.

Her har noen kreative familier plantet grønnsaker i et hjørne av søppelplassen. En av kvinnene forklarte at de ikke alltid greide å tjene noe, men at hagen i hvertfall gir dem noe å spise.

Et lite samfunn som ikke gir opp

Ole Martin på veg ut til Pulo sammen to besøkende fra Norge. Moloen forsvant i flom og tyfon  sist høst og lenge måtte de bruke båt for å komme frem. Nå har innbyggerne fått laget provisiriske bruer av bambus (som heldigvis holder selv når fire nordmenn lister seg over).

Karl til venstre er ansatt i Misjonsalliansen. Her sammen to av lederne i innbyggernes interesseorganisasjon. De brenner for samfunnet sitt og gjør en viktig jobb for å bedre situasjonen for de som bor her.

Folk har bygd opp husene igjen etter ødeleggelsene, men fordi dette er ulovlig bebyggelse har eieren sagt at de ikke kan bygge murhus. Alt består av papp og planker. Så ved neste storm...

Det er søndag, men mange av ungene møter opp til ekstraundervisning. Det er et tiltak iverksatt av interesseorganisasjonen i samarbeid med oss for å hindre at ungene slutter på skolen. Collegestudenter som får stipend fra interesseorganisasjonene jobber frivillig hver søndag for å hjelpe de yngre barna med fagene. Nå er i tillegg to norske volontører der hver uke.

Her lages fiskegarn. De fleste familiene lever av fiske eller produksjon av kull

Nyklipt

Har vært et nødvendig ærend hos frisøren. Sir R kjenner meg fra før,. "Du har ikke vært her siden oktober nå. Hvor er sønnen din?" Medhjelperen hans ga både hodebunnsmassasje og skulder- nakkemassajen mens vi ventet på at Sir R avsluttet sin kunde.  Jeg, 176 cm lang føler meg DIIIIGER i stolen og prøver å synke sammen det jeg kan for at Sir R. skal nå opp til toppen på hodet mitt. Utrolig hyggelige, godtar til og med at jeg ikke vil styles med velbrukte børster....I will make your hair with my hands...
Pris for minst en times behandling av hår, hode, nakke skuldre og rygg...60 kr.

Kambodsja

Vi har nettopp kommet hjem etter ei fantastisk uke i Kambodsja hvor Misjonsalliansen hadde sin årlige konferanse for utsendinger i Asia.

Sammenliknet med mange storbyer i Asia er Phnom Penh nesten som en landsby – få høyhus, rolig trafikk, ikke veldig mye folk og mangle innslag av "enkle" transportmidler. 

Mye av person- og varetransporten er på sykkel og moped, gjerne kraftig overlesset.

Første kvelden var vi på "cruise" på Mekong-elva.  Her er en del av gjengen på dekk.  Styreleder i Misjonsalliansen, Paul Erik Wirgenes til venstre, hadde tatt turen fra Norge

Torturapparat og illustrasjon fra folkemordmuseet i Phnom Penh.  Under Røde Khmer  fra 1975-79 ble i underkant av 2 millioner mennesker drept.  Det kan virke som om utviklingen i Kambodsja ligger etter flere sammenlignbare land.  Kanskje det skyldes at det ikke er tatt et skikkelig rettslig oppgjør med Røde Khmer.  "Alle" familier har noen som forsvant i perioden, og mange av overgriperne lever og er fortsatt i maktposisjoner.

Misjonsalliansen jobber gjennom en partner med landsbygdutvikling.  De fleste husene på landsbygda, der risdyrkning er hovednæringsvei, er bygd på påler pga. årlig flom.

Ristørking

Vi fikk være med og hilse på samarbeidpartnere og se på prosjekter.  Her fra et møte med med den lokale organisasjonen som orienterte om situasjonen i sin landsby.  De fortalte mye om egen "bank", en spare- og låneordning startet, eid og drevet av de selv.  Alle medlemmer sparer månedlig og kapitalen brukes til lån til de samme medlemmene. Selveid, null gebyr, ingen administrasjonskostnad og 100% demokratisk.

Etterpå var det lunsj.  God, hjemmelaget mat med fisk, ris, kjøttsuppe og ulike salater.  (En utfordring med god bordskikk for en trønder med stive bein). 

En fiskedam med 500 fisk og den stolte eieren.  Resultatet av et prosjekt for alternativ inntekt gir denne familien mye fisk, i tillegg til at salg finansierer ny settefisk og fôr.

De siste dagene var vi samlet til faglige og oppbyggelige samlinger på et feriested ved kysten sør i Kambodsja.  Vi bodde på en "green resort" - i bambushytter med veldig enkel standard, solcelleenergi og økologisk mat.  Over er utsikten fra hytta vår.

Bambushytter er mer åpne enn telt og dyrelydene om natta er eksotiske.  Enda mer spennende når vi fikk besøk inne.  Her en levende frosk som har tatt ansvar for en dorull på badet!

Solnedgang over Kep, Kambodsja.