Vi planlegger

Planlegging er viktig og nødvendig, ikke tvil om det. Målet er gode planer og en god prosess slik at mange får eierskap til og greier å identifisere seg med planen. En god plan som mange slutter seg til gir gode odds for å nå målet.

Her i organisasjonen planlegger vi også. Masse. Det produseres enorme mengder dokumenter og alle er med, enten de har noe de skulle ha sagt eller ikke. Nylig har vi hatt evaluering av siste års planleggingsprosesser og til uka skal vi evaluere evalueringen.

Intensjonen er god og iveren hos de som er utpekt til å holde i mikrofonen (lede planleggingen) er stor. Men blir det gode planer? Er det så nøye om det blir gode planer, eller er prosessen det viktigste? Ikke alt er like lett å forstå for oss som har vokst opp i en annen kultur og har en annen referanseramme. Det er lett å tenke ”om bare jeg kunne bestemme”, men så blir det feil også. Frustrasjonsnivået øker og fortvilelsen er nær når vi ser at vi ikke lærer av tidligere feil. Ting tas opp og diskuteres, men fører ikke til endring.

Vi er så heldige å jobbe i en organisasjon som er bygd på tillit til at Gud virker til tross for våre mangelfulle evner. Veldig greit å lese dagens bibelord på bibelen.no forrige dagen: (fra Salme 33):

Men Herrens plan står fast for evig,

hans hjertes tanker fra slekt til slekt.