Operasjon 7/4

Dagens situasjon i 12 Titan street:

Ole Martin og Hilde er inne i den siste uken som språkstudenter.  Mandag starter vi for fullt i jobb, men fortsetter med språk i tillegg.  Tagalog er like vanskelig, men vi forstår heldigvis noe.  Vi gleder oss til å komme i gang med jobb.  

Lars er fortsatt avhengig av krykker, selv om han kan bevege seg noe uten dem innendørs.  Han har vært på ny MR-undersøkelse og det er nå bestemt at det blir operasjon 7/4.  Det er for lite bevegelighet i kneet ennå, slik at korsbånd og menisk må fikses med en ny operasjon senere.  Han holder motet oppe og er positiv, men det er klart at det er kjedelig å være så mye i ro. 

Innendørs har vi leieboere i form av en musefamilie ( i kjøkkenskapene...).  Det er stort sett Hilde som har hatt nærkontakt med dem (egentlig er de ganske så søte, men litt plagsomt å ha dem blant matvarene).  Tette plastbokser er innkjøpt i mengder og alt vi har av matvarer er nå trygt plassert inni.  Kanskje vi burde hatt en katt?

Torsdag drar vi på påskeferie uten ski og kvikklunsj.  Årets skiferie erstattes med sol, sjø og varme i Batangas.  Hilde savner unger og familie (og skulle gjerne vært på en skitur på Røros).  Med Skype og IP-telefon går det heldigvis veldig greit å holde kontakt selv om avstanden er stor.

Vi har innsett at Manila er enormt stor med voldsomt mange mennesker.  Vi er helt avhengige av kart dersom vi skal bevege oss utenfor "vårt" nærmeste område.  Overalt mellom skyskrapere og finere strøk fins slumområder.  I hvert lyskryss er det selgere og tiggere (voksne, ungdommer, menn, kvinner, små barn og funksjonshemmede).  Det er umulig å ikke reflektere over hvor godt en har det selv.  Det er umulig å bli vant til at det er slik.  Det er umulig å ikke bli berørt.  Det hjelper å tenke at vår organisasjon er her for å hjelpe noen.  Utfordringene er mange og behovene enorme.