Flom igjen!

For flere bilder og info, se her

Progress report

Hvert annet år får sponsorer i Norge oppdatert rapport om den ungen de er fadder for.  Slik Misjonsalliansen jobber på Marinduque, er ungene ambassadører for sine lokalsamfunn og mottar ikke mer støtte enn andre unger på skolen eller i bygda. Det sies at de fleste faddere ønsker et forhold til en person fremfor å støtte et område eller et prosjekt.  Fadderinntekten er verdifull for Misjonsalliansen og forholdet til uvurderlig støtte for ungene i form av omtanke og forbønn.

Talawan er én av Misjonsalliansens samarbeidsområder midt inne på Marinduque.  De siste 6-7 kilometerne av veien dit er ufremkommelig med kjøretøy nå i regntiden.  Eneste mulighet er å gå eller ri, men når det høljer ned og veien er et ”gjørmehav” er selv det knapt nok et alternativ.

I går (13. august) gikk noen ansatte og frivillige til Talawan for å intervjue og fotografere ca 50 barn. Vi brukte 3 timer hver vei og på de verste strekningene var det ingen annen mulighet enn å ta av skoene og vasse i gjørme til midt på ankelen.  Superglatt og sugende tungt, i bratt terreng, med en pose egg i den ene hånda og paraplyen i den andre, var utfordringen nær uoverkommelig, men utrolig morsom.  Midtveis ble det vaskepause i ei elv, med blodigle mellom tærne som resultat.  Moro for oss som ikke må forholde oss til det hver dag.  En enorm begrensning for de som lever livet sitt langs og ved enden av veien.

Rapporter og bilder er ferdige og sendes til Norge med det første til trofaste faddere som fortjener å bli oppdatert.  Men, fins det alternativ?  Er det ”beste” fremgangsmåte i givermarkedet i Norge, eller kan givermarkedet utfordres på alternativt vis?

Under er en av Are Kalvøs glimrende kommentarer.  Denne er om kvittering.

HIV/Aids

Vi var en snartur i Manila sist helg og gikk bl.a. på gudstjeneste i kirka ”vår”.  Temaet var HIV/Aids.  De fleste land i verden opplever en stagnasjon eller reduksjon i antall nye tilfeller, mens på Filippinene er situasjonen den motsatte.  I år 2000 ble det registrert ett nytt tilfelle hver tredje dag.  I fjor var tallet 9 pr. dag og i mai i år ble det registrert 14 nye tilfeller av HIV/aids hver dag (og mange registreres ikke).  Utviklingen karakteriseres som eksplosiv.  På grunn av lave tall tidligere har myndighetene og befolkningen opptrådt avventende eller passivt.  Nå haster det.  Filippinere reiser mye, prostitusjon er utbredt, 45 % av befolkningen er svært fattige og helsetilbudet er mangelfullt og i praksis ikke gratis.

I kirka ble det gitt god informasjon om hva sykdommen er og ikke er for å motarbeide stigma.  I tillegg ble vi som menighet og som del av den globale kirka oppfordret til å ta ansvar.  HIV/Aids kan ikke kureres, men den kan behandles og spredning kan motarbeides.  På tide at vi som kirke tar ansvar for å inkludere, elske, informere og bidra til et verdig liv for de som er rammet og en begrensning av videre spredning.

HIV/Aids har vært langt fremme i bevisstheten hos de fleste i Norge i mange år allerede.  Nå står kampen mot spredning og stigma på Filippinene!

Glimt fra Marinduque

Hjemme igjen

Da var det slutt på ferien.  Vi er tilbake på jobb på Marinduque.  Det var herlig å være sammen med familie og venner i Norge noen uker.

Vi tar fatt på siste periode på Filippinene.  I november er det slutt for vår del og fast adresse blir Norge på ubestemt tid.

Marinduque, sørlige del

På Marinduque regner det – regntiden er her for fullt.  Så langt har ikke årets tyfoner gjort skade av betydning.  Håper vi slipper en gjentagelse av fjoråret med storflom i Manila og mange menneskeliv tapt lenger sør på Filippinene.  Marinduque er relativt godt beskyttet mot uvær fordi øya er omringet av andre øyer.

I høst er det ingen norske volontører på Marinduque, men flere filippinske.  De er studenter ved Miriam College i Manila og bidrar i organisasjonens ordinære arbeid.  I tillegg til skrive- og informasjonsarbeid vil vi bli opptatt med besøk fra kontoret i Norge, introduksjon av nye utsendinger som skal erstatte oss på Marinduque og andre besøkende.  Besøk er alltid stor stas og viktig for å promotere arbeidet.  Skal du treffe oss når du likevel er innom Filippinene begynner det derimot å haste med billettbestillingen.

Ferie!

Da er sommerferien over og ungene tilbake på skolen.  Den varmeste tiden er tilbakelagt og regntiden har startet.  På Filippinene varer den til jul.

Vi derimot, starter ferien nå.  Gleder oss veldig til å komme hjem til familie og venner i noen uker.  Heldigvis gjør de tre eldste ungene ferdig store eksamener før vi kommer.

Været ikke helt som bestilt, men godt og varmt. Best å ta bilder gjennom vinduet

Lokal taxi-holdeplass

I skrivende stund har vi tatt en ”stop-over” i Thailand pga. Phuket Marathon. Ole Martin fullførte mens Hilde investerte i krykker noen timer før start.

 

Om få dager er det 90 års-feiring i Norge (Ole Martins far).  Vi er tilbake på Filippinene i midten av juli.

God sommer og ferie!

HIV og AIDS øker

Flere filippinere går sultne

Hunger blant filippinske familier øker. Anslagsvis 3,9 millioner familier (ca 20 millioner mennesker) opplevde sult i første kvartal 2013. Tallet fremkommer i siste ”Social Weather Report”, en spørreundersøkelse som gjøres hvert kvartal*.  Undersøkelsen viser at det er en økning fra forrige kvartal i antall familier som opplever sult.  Det ble også registrert økning i moderat sult, definert som at familier har ingen ting å spise mer enn én gang i løpet av et kvartal.

Sult er ikke et problem som rammer bare landsbygda.  I Manila viser undersøkelsen at 615 tusen familier, ca 3 millioner mennesker, sulter.

Myndighetene prøver å bekjempe sult med behovsprøvd kontantstøtte, arbeidsmarkedstiltak og opplæring for økt inntektsmulighet.

* Undersøkelse offentliggjort av Business World Online