Kambodsja

Vi har nettopp kommet hjem etter ei fantastisk uke i Kambodsja hvor Misjonsalliansen hadde sin årlige konferanse for utsendinger i Asia.

Sammenliknet med mange storbyer i Asia er Phnom Penh nesten som en landsby – få høyhus, rolig trafikk, ikke veldig mye folk og mangle innslag av "enkle" transportmidler. 

Mye av person- og varetransporten er på sykkel og moped, gjerne kraftig overlesset.

Første kvelden var vi på "cruise" på Mekong-elva.  Her er en del av gjengen på dekk.  Styreleder i Misjonsalliansen, Paul Erik Wirgenes til venstre, hadde tatt turen fra Norge

Torturapparat og illustrasjon fra folkemordmuseet i Phnom Penh.  Under Røde Khmer  fra 1975-79 ble i underkant av 2 millioner mennesker drept.  Det kan virke som om utviklingen i Kambodsja ligger etter flere sammenlignbare land.  Kanskje det skyldes at det ikke er tatt et skikkelig rettslig oppgjør med Røde Khmer.  "Alle" familier har noen som forsvant i perioden, og mange av overgriperne lever og er fortsatt i maktposisjoner.

Misjonsalliansen jobber gjennom en partner med landsbygdutvikling.  De fleste husene på landsbygda, der risdyrkning er hovednæringsvei, er bygd på påler pga. årlig flom.

Ristørking

Vi fikk være med og hilse på samarbeidpartnere og se på prosjekter.  Her fra et møte med med den lokale organisasjonen som orienterte om situasjonen i sin landsby.  De fortalte mye om egen "bank", en spare- og låneordning startet, eid og drevet av de selv.  Alle medlemmer sparer månedlig og kapitalen brukes til lån til de samme medlemmene. Selveid, null gebyr, ingen administrasjonskostnad og 100% demokratisk.

Etterpå var det lunsj.  God, hjemmelaget mat med fisk, ris, kjøttsuppe og ulike salater.  (En utfordring med god bordskikk for en trønder med stive bein). 

En fiskedam med 500 fisk og den stolte eieren.  Resultatet av et prosjekt for alternativ inntekt gir denne familien mye fisk, i tillegg til at salg finansierer ny settefisk og fôr.

De siste dagene var vi samlet til faglige og oppbyggelige samlinger på et feriested ved kysten sør i Kambodsja.  Vi bodde på en "green resort" - i bambushytter med veldig enkel standard, solcelleenergi og økologisk mat.  Over er utsikten fra hytta vår.

Bambushytter er mer åpne enn telt og dyrelydene om natta er eksotiske.  Enda mer spennende når vi fikk besøk inne.  Her en levende frosk som har tatt ansvar for en dorull på badet!

Solnedgang over Kep, Kambodsja.

Der det er hjerterom er det husrom

Metro Manila med sine 18 millioner innbyggere og tett trafikk er en utfordring for ei som trives med frisk luft, turmuligheter og natur. På grønne Marinduque med kokospalmer, sjø, frisk luft, rolig tempo og dårlig internettforbindelse kan jeg (Hilde) ikke gjøre annet enn å trives. Utfordringene er mange for innbyggerne her. Manglende inntekt, lite mat, dårlig helsetilbud, manglende infrastruktur, store familier, tuberkulose, diare, barn som ikke går på skolen osv osv osv.

Talawan er en av barangayene (småkommunene) der Misjonsalliansen jobber. Stedet har litt over 500 innbyggere. En tur inn dit ga mersmak. Jeg ble fortalt at det ville ta rundt tre timer å gå fra stedet der bilen måtte gi opp. Rooolig gange, mange stopp og ja ... turen tok cirka tre timer. Kanskje greit å legge til at temperaturen var rundt 30 grader og at luftfuktigheten var høy. Svetter gjør man om man bare tenker på å bevege seg.

Rakel er ansatt i Misjonsalliansen og har litt av en arbeidsveg når hun skal til Talawan.

Aldrin jobber i Misjonsalliansen. Iren er volontør fra Norge og skal være her i tre måneder.

Innbyggerne i Talawan har dannet en egen organisasjon som samarbeider med Misjonsalliansen for å utvikle samfunnet. På programmet vårt var et møte med dem i tillegg til besøk på skolen, registrering av fadderbarn og tur til vannkilden som snart vil gi vann til barangayens innbyggere. De har planlagt et vanningssystem som bygges med støtte fra Misjonsalliansen og myndighetene. I tillegg fikk vi snakke med Barangay Captain (leder i kommunen) og kona hans. De åpnet hjemmet sitt, flyttet ut av soveplassene sine og serverte mat.

Kokeplassen

Vi møtte vennlighet og gjestfrihet hos lederen i lokalsamfunnet og kona hans.

Noen få bilder greier ikke å beskrive stedet og atmosfæren. Her fins det ikke helsesenter eller helsepersonell, innlagt vann eller kloakksystem/latriner. De færreste har elektrisitet, familiene består gjerne av mer enn seks barn og fødende går til nærmeste helsesenter tre timer unna (hvis da da ikke føder hjemme i hytta).

Vann må hentes fra et oppkomme et stykke unna ...

... og alle hjelper til ...

... selv om armene er små, det er tungt, bratt og gjørmete.

Avkjøling

God nytt kinesisk år!

I dag, 23. januar, starter et nytt år i følge den kinesiske kalenderen.

Kinesisk nyttår er den viktigste av de tradisjonelle kinesiske høytidene. Den starter nyttårsdag, i år 23. januar, og slutter med lanternefestival på den 15. dagen. Nyttårdag er alltid den første dagen med andre nymåne etter vintersolverv.

Kinesisk nyttår blir feiret også utenfor Kina i områder med store befolkningsgrupper av etniske kinesere, som på Filippinene. Hele sist natt (natt til 23. januar) var det heftig fyrverkeri. I går kveld var et større restaurantområde i nærheten av der vi bor fylt med folk som var ute og feiret, og på et eget område satt mange ”synske” klare til å spå alle som er spente på framtiden og hva ”dragens år” vil bringe.

Dragen regnes som den største favoritten av de tolv dyretegnene brukt i den kinesiske kalenderen, og de som blir født i dragens år ventes å bli ambisiøse og suksessrike. Utfordringen er herved gitt!

Frivillig arbeid

Fra Misjonsalliansens blogg

Nyttige og unyttige fakta om Filippinene

Filippinene er en øygruppe med 7107 øyer og er det eneste sørøstasiatiske landet som ikke deler noen landegrenser med sine naboer.

Med en befolkning på ca. 100 millioner mennesker, er Filippinene det 12. mest folkerike landet i verden.

På Filippinene er det mer enn 200 vulkaner, men bare noen få er aktive. Vulkanen Mayon har verdens mest perfekte koniske form.

I Tabon Cave er det funnet fossile bevis for Homo Sapiens. I følge studiene, var området bebodd for rundt femti tusen år siden. 

Det filippinske flagget er det eneste flagget i verden som er heist opp-ned når landet er i krig.

Ferdinand Magellan, den portugisiske oppdagelsesreisende, var den første europeer til å besøke Filippinene. 

Mount Apo, 2954 m.o.h. på øya Mindanao, er det høyeste punktet. 

To tusen år gamle ris-terrasser fins nord i landet. De er akkreditert som World Heritage Sites.

Nasjonen ble døpt Filippinene etter kong Filip II av Spania. 

Filippinene var spansk koloni fra 1521 til 1898, da landet ble kjøpt av USA.

Filippinene regnes som verdens ”SMS-hovedstad”.  Mellom 350 og 400 millioner tekstmeldinger sendes daglig, som er mer enn det daglige antallet tekstmeldinger sendt i USA og Europa til sammen.

Filippinene har en kystlinje på 36 289 kilometer. USA, med 30 ganger større areal, har en kystlinjen på 19 924 kilometer.

En jeepney er et filippinsk ikon og utgjør stammen i kollektivtrafikken. Den åpne minibussen er en videreutvikling av Willies Jeep fra andre verdenskrig.

Karaoke ble oppfunnet på Filippinene - ikke i Japan.

De viktigste naturressursene på Filippinene er tømmer, gull, kobber, nikkel, jern, sølv og olje.

Filippinene er den tredje største engelsktalende nasjonen i verden (engelsk er ett av flere språk).

Filippinene har mange fantastiske strender, den mest populære er verdenskjente White Beach på Boracay.

Hjemme igjen

Bymarka i Trondheim 21. desember

Da er vi hjemme igjen i Manila etter ferie i Norge med herlige dager sammen familie og venner. Nydelige turer med silkeføre og lav sol. Rolige dager på hytta på Røros og fantastisk å gå i byen (Trondheim) uten å stå i kø.

Utsikt fra hytta på Røros

Vi er utrolig heldige som kan reise til fantastiske Norge og ta en pause. Det er rikdom å ha en stor familie og trofaste venner som pleier forholdet til tross for lang avstand. Vi er velsignet som kan gå i vår "gamle" menighet og føle oss velkomne og inkludert.


Det melder seg tanker om det er verdt å forlate alt vi har i Norge, om det er riktig å være lenge borte fra unger og foreldre og om vi heller kunne gjøre mer nytte for oss i Norge enn på Filippinene. Hva det er som egentlig motiverer oss til å reise? Spørsmålet blir ekstra aktuelt når en nettopp har sagt ha det.


Hadde vi ikke hatt vår tro og ment at det var riktig å reise, hadde vi heller ikke vært på Filippinene. Likevel er det veldig greit å bli mint om konkrete ord fra Bibelen i rett tid. Denne gangen fikk vi: "Gå i gang med arbeidet! For jeg er med dere, sier Herren over hærskarene." (Haggai, 2:4)

Maligayang Pasko!

Vi pakker kofferten og tankene flytter seg stadig til Trondheim og alle våre kjære der. Fredag kveld lander flyet på Værnes og i tre uker fremover skal vi nyte livet sammen unger, familie og venner. Vi gleder oss!

Her i Manila har butikkene vært julepyntet og julemusikk er blitt spilt siden 1. september. Vi har hengt opp julekrans på døra, men den forsvinner helt i forhold til naboenes juledekorasjoner. De som har råd til det pynter gjerne hele huset med lys og dekorasjoner. 

Kontrastene er voldsomme, og tanken på at rundt 40 millioner mennesker i landet lever for under 1 dollar dagen gjør at den overdådige julepynten ikke gir gode refleksjoner. Det er mange som vil være sultne på julaften, mange som er uten tak over hodet, mange gatebarn uten noen som bryr seg, mange syke som ikke har råd til medisiner...


Det er heldigvis èn som bryr seg og som ikke glemmer noen av oss. Det er Han vi skal feire. Litt av en julegave... Jesu kjærlighet kan vi både ta i mot som gave og få dele med andre.

God jul! Maligayang Pasko! Merry Christmas! Feliz Navidad!

Ny samboer

Vi har fått ny samboer som er selvstendig, frimodig og langt fra kravstor.  Vi er tilbøyelige til å beskrive boforholdene vi tilbyr som et ”høl”, men samboeren er tilsynelatende storfornøyd. Vi møtes gjerne hver kveld til et kort samvær på stua.  Så langt har det vært vanskelig å få halt i land en rimelig leiekontrakt eller samboeravtale.  Dialogen er gjerne svært ensidig, og hovedsakelig i form av enstavelsesord uttrykt i ren forskrekkelse.  Forholdet er ærlig talt ikke det beste, og samboeren nekter å identifisere seg eller utvide kontakten.  Forsøk på å forklare at vi egentlig ikke ønsker samboere og oppfordringer om å flytte ut har ikke blitt etterfulgt.  Faktisk har samboerforholdet utviklet seg til et så stort problem at vi nå ønsker livet av vedkommende.  Profesjonell leiemorder er hyret inn og pris avtalt.  Lykkes bøddelen, avsluttes forholdet med det første.  Vi lever i håpet om at samboeren ikke allerede har rukket å invitere inn hele rotte-familien.  

Hybelen i garderobeskapet

Samboeren - Rattus rattus

Maguindanao massakren

I dag (23. november) er det to år siden den verste enkeltstående politisk motiverte forbrytelsen i nyere filippinsk historie, kjent som Maguindanao massakren. 23. november 2009 ble 58 mennesker drept. Drapene var trolig politisk motivert. Ofrene var på vei for å registrere Esmael Mangudadatu som kandidat til guvernørvalg. Det mistenkes at en konkurrerende kandidat og hans familie sto bak massakren. Familiemedlemmer og støttespillere av Mangudadatu ble drept. Blant de drepte var hans kone, en gravid søster og ei tante. I tillegg ble tilfeldig forbipasserende og 32 journalister drept. Noen av ofrene ble senere funnet i en massegrav. Rettsaken mot de ca 200 mistenkte startet tidligere i år, men er forventet å ta lang tid. Årsaken er blant annet at saken har knytninger til Filippinenes tidligere president, Gloria Macapagal-Arroyo. Ved presidentvalget i 2004, mens den mistenkte familien Ampatuan satt ved makten i Maguindanao, fikk hun samtlige stemmer i provinsen! 

På Filippinene er mange provinser styrt av familieklaner som innehar de fleste politiske verv og beholder makten gjennom stemmejuks og vold. I tillegg er det sammenfall mellom økonomisk og politisk maktelite, så politiske verv har stor økonomisk betydning. Noen klaner har private hærer med leiesoldater for å beskytte sin posisjon. Stemmekjøp, politiske verv som går i arv, vold som del av den politiske kampen og et korrupt statsapparat er med på å opprettholde klasseskiller. En kan få inntrykk av at makteliten ser seg tjent med å holde ”massene” i fattigdom for at de ikke skal bli en politisk trussel.

Illegale immigranter

http://blogg.misjonsalliansen.no/innlegg/article/79023

Mount Kinabalu

Vi dro til Malaysia for å bestige Mount Kinabalu, 4095,2 moh. Tross dårlig værmelding kom vi til topps uten å bli våte. Det regnet før vi startet, det regnet mens vi hvilte på Laban Rata og det høljet ned fem minutter etter at vi avsluttet turen.

Dagen før turen starter. Fjellet ruver og frister. Vi er litt spente på om knær og kropp vil holde.

Vi startet på 1800 moh og gikk 6 km opp til Laban Rata 3272 moh...ja det var BRATT og mange trappetrinn

Alt av mat og utstyr til overnattingsstedet blir bært opp daglig. Her tre kvinnelige muslimske bærere.

Begynner å merke høyden...vi har gått 5 km og steget 1135 m. Bare 1 km igjen til Laban Rata der vi skal spise og sove noen timer

Kl. 02.45 starter vi med hodelykt og hodepine, 3272 moh . 2 km senere når vi 3929 m...500 meter igjen til toppen og det er fortsatt mørkt

Smilet sier alt...nå er det bare å vente til sola står opp

Toppen så vi ordentlig først på veg ned igjen

Laban Rata, overnattingsstedet 3272 moh

To par slitne føtter slapper av etter turen. Fjellet skimtes i bakgrunnen. 8 1/2 km opp med en stigning på 2229 m, samme lengde og høydeforskjell ned igjen i løpet av 1 1/2 døgn ... jo det kjentes i bena.