Sovekupé på motorveien i Manila

Sjekk bilen i midten

HIV og AIDS - Misjonsalliansen.no

HIV og AIDS - Misjonsalliansen.no

Trivelig med besøk

Jorun og Martin (svigerdatter og eldste sønn) er på besøk :-)  Etter ei uke i Manila dro vi alle til Boracay for å nyte sol og strand.  Været de siste ukene før de kom var preget av vind, regn og trussel om tyfon, men vi har vært heldige.  Alle er solbrente, temperaturen i vannet er herlig og solnedgangen bare nydelig.  Kontrasten fra besøkene vi hadde i slumområdene  i Manila er enorm.  Som vi stadig gjentar - vi er heldige!

Ei sponplate og noen filler

Her er "huset" til en av de 18 millioner innbyggerne i Metro Manila. Vi har i flere dager sett ei eldre dame ordne med klesvask og matlaging. Hun har noen få eiendeler og har satt opp en slags vegg på fortauet til en trafikkert gate like ved kontoret vårt, og rett ved er et lignende skur. Det triste er at det ikke er så spesielt, det er et helt vanlig syn overalt. Men akkurat denne kvinnen ser ganske gammel ut, har dårlig med klær og med det kraftige regnet som har vært i det siste...

Bildet er tatt fra en trafikkert gate rett ved kontoret

Akkurat nå driver en av mine kollegaer og ringer kommunen. Kanskje kan hun få plass på et hjem (hvis det fins)?

Tyfon og gal dame

Vi venter! Søndag kommer Jorun og Martin til Manila (dersom askeskyen  ikke stopper flytrafikken over Europa). Vi gleder oss til å vise dem "vakre" Manila med alle kontrastene, til å ta dem med ut til områdene der vi jobber, til å feriere på Boracay, og ikke minst til å gi dem en klem og få være sammen.

Her ventes en tyfon i løpet av det neste døgnet. Trolig treffer den ikke Manila, men fly og ferjer kanselleres i morgen. Det betyr at Ole Martin som var på veg til Marinduque i dag morges likevel sitter på nabokontoret nå. Det ble ingen tur til Marinduque og det spøker for Lars' skoletur til helgen. Senior Class ved Faith Academy skal egentlig på tur for å feire graduation, men det spørs om det blir ettersom de skal med båt til ei anna øy.

Jeg, Hilde, skremte antagelig vettet av en mann i går.  Jeg kom hjem fra jobb, lettere frustrert og med trang til å få ut litt. Da hjelper vanligvis en joggetur  i skog og mark. Lite av det her. MEN det er mulig å jogge og det fins en gressbakke på to hundre meter mellom to veger ikke langt fra der vi bor. Så etter oppvarming på asfalt og i luft stinn av eksos ble det gressbakken....opp og ned....opp og ned....opp og ned. Det var slik den stakkars mannen møtte ei gal, hvit, frivillig svett kjerring som kom i mot han øverst i bakken, snudde og sprang forbi han på vei ned igjen. Tror du ikke at hun snudde og kom oppover igjen! Mannen skyndte seg flere meter ut fra stien og sto i høyt gress til knes og ventet til dama var forbi før han turte å fortsette. Stakkars mann!

Sommer på Marinduque

Jeg (Hilde) har vært en tur på Marinduque igjen og kommer som alltid entusiastisk og fornøyd hjem. Tross sommertemperaturer på 30 - 40 VARME, klamme grader og dårlig med aircondition stortrives jeg på øya der Misjonsalliansen jobber med landsbyutvikling i ti barangayer (småkommuner). Barna på Filippinene har sommerferie fra mars til juni nettopp pga at det er den varmeste tiden. Et kjempeproblem her er at mange barn ikke går på skole, slutter tidlig eller deltar kun delvis. Derfor arrangerer Misjonsalliansen i samarbeid med myndigheter og skoler sommerskole for de barna som trenger ekstra undervisning og støtte. Ved noen av skolene på Marinduque betyr det at nesten alle barna deltar de tre ukene undervisningen pågår. Lærerne jobber frivillig og uten betaling.

Foreldrene lager lunch

Kurs for ufaglærte helsearbeidere

Litt jordmorarbeid ble det også med undervisning for jordmødre og sykepleiere på helsesenteret

Bare i løpet av de få dagene jeg var der ble det arrangert flere sportsleirer, sommerskoler på de fleste skolene vi samarbeider med, femdagerskurs for 60 lokale helsearbeidere, og et kurs for foreldre som jobber med førskolebarn.

Fra markedet i Buenavista

Søndag er markedsdag i Buenavista. Her får du kjøpt litt av hvert. Fersk fisk, sokker, grønnsaker og lommelykter er noe av utvalget. Tørket fisk i alle varianter fins også.

Marinduque er ei utrolig nydelig øy med kokospalmer overalt, strender og fjell. MEN det er store behov blant folk, mange barn går ikke på skole, befolkningen har dårlig helsetilbud og det er lite med arbeid som kan gi inntekter. Veldig mange av innbyggerne har hverken tilgang til rent vann eller latriner. Noen av områdene vi jobber i ligger langt unna nærmeste helsesenter og veg. Det betyr at du må gå eller ri noen timer for å komme dit.

Har du lyst til å oppleve Marinduque? Jeg blir jeg gjerne med deg og guider. Øya er så absolutt verdt både ett og flere besøk.

Knipset fra bilen på vei hjem fra jobb.....

Ny adresse ... igjen

Utsikt fra gårdsplassen

33 Atlas street

Så har vi flyttet igjen, noen meter unna til et annet hus i samme village. En kjapp opptelling på antall flyttinger siden vi giftet oss gir resultatet 15. Det er jo kun andre gang siden vi kom til Filippinene, men nå tror vi at vi blir boende i ro ei stund. "Hjem er der familien er" ... betyr det at hjemme blir både her og der? Antagelig. Vi er hjemme her fordi det er her vi er nå, men samtidig er vi hjemme i Trondheim også, fordi familien er der.

Zappa forventningsfull ved porten

Heldigvis er det lite vi har greid å samle på og alle klærne er lette sommerklær. Lite skiutstyr og snøfresere å dra på. Bikkja var litt urolig det første døgnet, men nå har alle omgivelser blitt markert og undersøkt så da er det visst greit. Pestkontroll med spraying og div er gjennomført og i morgen er det termittkontroll. Ikke alle husdyr er velkomne, så vi hyrer inn egne firma som forhindrer at de (husdyra altså) blir for mange. Hilde tråkket nesten på en liten slange i hagen forrige uke (men det huset har vi altså flyttet fra).

Lars er inne i sin siste måned som elev ved Faith og har graduation-fest 3. juni. Han påstår at han gleder seg til å jobbe i Trondheim i sommer, treffe venner og være elev på KVT igjen. Kanskje vil han savne noen her? Zappa i hvertfall. 18.juni sitter vi alle tre på flyet til Norge, og vi to eldste returnerer til Manila i august.

Coral Bay

Da er påskeferien over. Det var dårlig skiføre her også (ser fra avisene at påska var rekordvarm i Norge), men noen dager i ”paradis” er en god erstatning for klisterføre.

Vi (Lars, Hilde og Ole Martin) reiste til Palawan, ei øygruppe vest i Filippinene. Reklamen sa ”uberørt natur, fantastiske dykkemuligheter, vakkert, stille og enkelt”, og alt stemte. Vi landet med et brak (flygeren plantet flyet i bakken) på ei kort landingsstripe i Busuanga, kjørte bil en time til landsbyen Coron og to timer med båt (banka med utriggere - må oppleves) til Coral Bay. Der ble vi innlosjert i enkle hytter på stranda. Vi hadde bestilt ”all inclusive”, da det egentlig ikke var noe alternativ. Hyttene lå på en sandbanke mellom havet og våtmarker, eneste restaurant var den som tilhørte utleier, og eneste vei bort var med båt. Et sydhavsparadis med palmer, høylytt dyreliv tett innpå, ingen musikk og ingen biler. Folk var til og med lavmælte. Filippinere generelt er pratsomme, livlige og høylytte. Coral Bay er en herlig kontrast.

I 1944 ble flere japanske krigsskip og forsyningsfartøy som gjemte seg blant alle øyene i området senket av amerikanerne. De er nå attraktive dykke- og snorklemål i tillegg til mange flotte korallrev med yrende liv. Dagene ble brukt til flotte dykkerturer, båtturer til sydenturreklameaktige øyer og strender med 29 grader i vannet, bading i hellige innsjøer med monsterfisk (som vi riktignok ikke så) og tre måltid om dagen, enten i restauranten i vannkanten eller om bord på tur. Resten av tida gikk til padling, kortspill og lesing.

For mer info og flere bilder, se Påsketur til Palawan

Filippinene utenfor Manila er et vakkert land. Stillhet er ubetalelig. Vi er privilegerte som har ressurser og mulighet til å reise.

Ønsker du en eksotisk opplevelse, vurder Palawan!

Takk for besøket

Vi gledet oss lenge, og endelig kom de.  Vi har vært velsignet med besøk; Ida Mathilde, Kjellaug og Jann Even Andresen (gode venner fra Trondheim) har vært sammen med oss de tre siste ukene.  I morges (9. april) reiste de tilbake til Norge.  Tomt?  Nødvendigvis ikke - ikke fordi vi ikke savner dem allerede, men fordi vi hadde det veldig bra sammen.

Som nevnt i en tidligere blogg, møttes vi i Vietnam hvor de deltok som ressurspersoner for alle Misjonsalliansens utsendinger i Asia som var samlet til årlig "konferanse".  Etterpå ble de med til Filippinene for å besøke oss og bli orientert om Misjonsalliansens arbeid.  Første uka ble de dratt rundt til flere av misjonens arbeidsområder i Manila.  Høres spennende og moro ut, og det er det også, men samtidig utmattende.  Sterk varme og sol for vinterbleke nordmenn, trafikk som får lørdagsrushet på City Syd til å fortone seg som en drøm og mange sterke inntrykk er utmattende.  Veldig mange svært fattige, ubeskrivelig slum, endeløse mengder av mennesker og pappskur, mangel på arbeid, skole, helsetilbud, riktig mat, foreldre og rent vann gjør inntrykk hver gang selv på oss som bor her.  Sterke møter med kirkeledere, frivillige og mødre med omsorg setter spor som det tar tid å bearbeide.

 Kontrasten til herlige dager siste uka på White Beach på Boracay (hvit sand, asur-blått hav og solsenger til leie) er enorm.  Etter hardt arbeid (med utsendinger) i Vietnam og sterke inntrykk fra Manila var det en velfortjent hvil og god pleie av vennskap som vi vet både de og vi satte pris på.

Når de lander i "en annen verden" lørdag 9. april, håper vi de kommer hjem litt forandret, litt klokere og litt mer undrende.

Ida Mathilde, Kjellaug og Jann Even, takk for gode dager!  Dere har lagt igjen litt her også!

Volontør på Filippinene - En litt annerledes hverdag

Sammen i Vietnam - Misjonsalliansen.no

Sammen i Vietnam - Misjonsalliansen.no

Operasjon smil - Misjonsalliansen.no

Operasjon smil - Misjonsalliansen.no

Alltid på vakt

Jordmor Loreta

Helsesenteret i Malibago

Loreta Luining jobber og bor på helsesenteret i Malibago fem døgn i uka. Her har de omtrent tre fødsler i uka i tillegg til svangerkapskontroller og annen helsestasjonsvirksomhet. Fredag ettermiddag går hun (eller rir) tre timer for å komme hjem til mann og tre barn som bor i landsbyen Talawan langt inne på øya Marinduque.

Jordmora tjener 200 pesos pr dag (dvs ca 26 kr), og har ingen 8-timers dag eller regulert arbeidstid. Skjer det en fødsel i helgen må hun gå tilbake til helsesenteret for å hjelpe den fødende. - Jeg kjøper ofte både medisiner og utstyr privat dersom kvinnene ikke har råd til det selv, forteller hun. Dessuten er hun også jordmor for de kvinnene som føder i Talawan når hun er der.

Fødestua er enkelt utstyrt

To jordmødre og Fay som er lokal volontør i Misjonsalliansen

35 og behørig feiret

Fra køen til helsesjekk

I år har Misjonsalliansen jobbet i 35 år på Filippinene. Det ble markert over to dager med ”Diaconia Day” den første dagen. Alle ansatte jobbet en dag med helsesjekk og opplysningsvirksomhet for beboerne i en bydel i Manila. Det var tilbud om konsultasjon med lege og tannlege, opplysning om kvinnehelse, ”mens corner”, historiefortelling for unger, info om tannpuss, lekekrok og ”pastorkontor”. Ideen var å gjøre noe for andre i stedet for bare å feire oss selv. Trolig var tilbudet om å få snakke med noen om nær sagt hva som helst vel så viktig som sjekk av blodtrykk og utdeling av medisiner.

Hele staben samlet til fest

Dagen etter, på lørdag kveld, var det full fest med ansatte, partnere og andre inviterte. Noen tidligere fjernadoptert fortalt om sine liv, hilsener fra samarbeidspartnere, taler og middag fylte kvelden. De ansatte hadde dannet to kor for anledningen, og representanter for de andre landene Misjonsalliansen jobber i sendte hilsen via video. Middag, side kjoler og egen ”coffee table book” (minnebok) skapte atmosfære og litt virkelighetsflukt i noen timer. Interessant opplevelse, men knapt nok et høydepunkt.