Søk i denne bloggen

tirsdag 22. februar 2011

Marinduque
 Hilde har vært noen dager på øya Marinduque, denne gangen samme to av de norske volontørene som jobber i Manila.
Foreldre koker mat til barna som er med i matprogrammet
På en av barneskolene har over halvparten av elevene i snart seks måneder deltatt i matprogram pga underernæring. Da vi startet var 180 elever underernærte, men i dag har de fleste oppnådd normal vekt. Foreldrene får gjennom programmet opplæring i ernæring og matlaging.

Feiring av Valentines Day på en av barneskolene.

 Elisabeth Nevland viser frem produkter laget av kokosnøtter. Elisabeth er jordmor og jobber som volontør på Marinduque.

Marinduques guvernør
Marinduques guvernør Carmencita Reyes undertegner en avtale med Misjonsalliansen angående vannforsyning til landsbyer. Hun har vært guvernør i flere perioder, og fortalte at hennes far og svoger også har vært guvernører på Marinduque. Dette er ganske typisk for politiske verv på Filippinene; de går i arv!

Fristende bananer henger høyt!

mandag 7. februar 2011

Catanduanes here we come - maybe

Ole Martin har vært på tur til Catanduanes sammen to til fra ”New Project Committee”. Komiteen er ansvarlig for å utrede nye mulige arbeidsområder for Misjonsalliansen, både type arbeid og arbeidssted.


Catanduanes er ei øy langt øst på Filippinene med Stillehavet rett ut. Ca. 250.000 bor der. Tropisk klima til tross, det regner litt hver dag, så naturen er frisk, grønn og frodig. Stadig vind fra havet og flotte strender langs hele øya gjør den til et ettertraktet mål for surfere. Det negative ved beliggenheten er at øya også besøkes av mange tyfoner årlig. Ekstrem vind og nedbør gjør mye skade og medfører stadige evakuering av folk.

Stillehavet rett ut!

Hovednæringsveier er fiske i tillegg til produksjon av abacka og copra. Abacka (eller Manila hemp) lages av ”tiger grass” og blir til naturlig bust i koster. Copra er tørket og røkt kokosnøttskall til produksjon av olje og såpe. Begge produktene gir lavt utbytte for produsentene.

Abaca

I løpet av to dager på øya ble vi svært godt mottatt. Vi møtte viseguvernøren for øya og ordførerne i de to kommunene vi besøkte. Turen var tilrettelagt for oss av Handicap International, selv om vårt hovedfokus var ”community development”, arbeid tilsvarende det Misjonsalliansen deltar i på Marinduque.

Copra

Spesielt sønnen til en av ordførerne tok oppgaven som vert alvorlig. Miss J, som han kalles, er en såkalt ”lady-boy”, dvs. en mann som kler seg og opptrer som en kvinne. Fenomenet er vanlig her og akseptert. De betraktes som et eget gender, verken mannlig eller kvinnelig, men nøytralt. En stakkars nordmann kan i starten bli litt forvirret, men samtidig er det fasinerende.

Det er positivt å komme i godt inngrep med lokale myndigheter, men det kan samtidig være en utfordring. På Catanduanes, som mange andre steder på Filippinene, holdes gjerne offentlige toppverv innen rike og mektige familier. Når en ordfører ikke kan gjenvelges på grunn av å ha sittet maksimalt antall perioder, velges gjerne ektefellen eller sønn eller datter, ofte ved hjelp av stemmekjøp. Videre er politikerne tungt involvert i lokalt næringsliv. På Catanduanes kontrollerte de all skipsfart (kjekt på ei øy) og hadde monopol på oppkjøp av abaca. Det er lett å få inntrykk av at de er interessert i kontrollere en organisasjon som Misjonsalliansen som blant annet jobber med lokaldemokrati og bevisstgjøring av folk flest.

Daglig regn og lave veibudsjett

Om resultatet av besøket? Komiteen besøker flere steder og ulike typer arbeid i løpet av januar og februar. Styret vil senere behandle komiteens innstilling og ta en avgjørelse i samarbeid med ledelsen i Norge om fremtidig satsing for Misjonsalliansen på Filippinene. Nytt arbeid kommer delvis i tillegg til og som en erstartning for annet arbeid som avsluttes. Uansett er det spennende arbeid.

onsdag 19. januar 2011

Vi er heldige!

                 
Vi er privilegerte! Vi har alt vi trenger, vi er friske, vi trives, vi har jobb, vi har familie og ikke minst; vi har familie som reiser jorda rundt for å besøke oss!

           Sightseeing i Intramuros i Manila

De siste fem ukene har vi hatt besøk. 7. januar reiste Anne-Mette og Ingrid til Norge etter tre uker her. Dagen etter kom Hildes lillesøster Mette og Kjell. De fikk oppleve trafikken og forurensningen i Manila, besøk i fattige områder, vennlige og høflige mennesker overalt, nydelige strender og turkis hav på Boracay.

           På besøk i områder der Misjonsalliansen har arbeid

                                            Mette og Kjell




Hvite strender på Boracay

Kjell nyter stillheten på seibåten
               Seilturen rundt øya endte som rotur!

Nå er Mette og Kjell  på veg tilbake til Norge og vi fortsetter med vårt her på Filippinene. Lars har bare fem måneder igjen til graduation og flytter da tilbake til Norge. Han hadde nettopp sin siste legetime. Nesten ett år har gått siden kneskaden; ett år med operasjoner, uttallige legebesøk og treningstimer hos fysioterapeut. Etter siste operasjon trente han tre-fire timer syv dager i uka!  Han har vært heldig som har møtt dyktige leger og fått god behandling. Det er ingen selvfølge for majoriteten av Filippinenes 99 millioner innbyggere.

- Egentlig bør alle besøke dere! - Misjonsalliansen.no

- Egentlig bør alle besøke dere! - Misjonsalliansen.no

lørdag 1. januar 2011

Godt nytt år!

Et år i Manila har gått fort. Trolig treffer vi flere av dere i 2011 enn i året som gikk (planlegger ferie i Norge til sommeren). Håper dere får et supert år!

Nyttår feires på samme måte i Manila som i Norge; sammen familie og venner med god mat og fyrverkeri. Eneste forskjellen er at her er det mye mer av alt, i hvert fall folk og fyrverkeri.

I romjula dro vi til Boracay, kanskje den mest kjente stranda og ferieplassen på Filippinene. Herlige dager sammen Ingrid, Anne-Mette (våre to døtre fra Norge) og Lars. Sol, hvite strender og turkis hav. Anbefales!

White Christmas at White Beach, Boracay


Lars og Ingrid

torsdag 23. desember 2010

Rismarkene i Banaue


Ingrid og Anne-Mette er på plass i Acropolis Village for å feire jul. En hel dag fikk vi til å komme oss etter 28 timer på reisefot. Første dag ble fylt med shopping, Starbucks, svømming, spa og en gastronomisk opplevelse på gresk restaurant om kvelden. Grytidlig morgenen etter bar det videre til Banaue's rismarker (på UNESCOs verdensarvliste, av filippinere selv kalt "det 8. underverk"), ti timer kjøretur nord for Manila. Frisk luft og fjellandskap er ikke hverdagskost for de tre fastboende i familien, noe de visste å sette pris på. Ms. Hilde Bringedal & Co (se bildet!) ble godt mottatt på ”høyfjellshotellet” i Banaue, etter mange timer i sprø trafikk.



En natt senere var vi på vei med jeepney og guide mot Batad (målet for fjellturen), en jeepney-tur vi nok ikke glemmer med det første. Gjørmete, dårlige veier delvis ødelagt av ras som følge av tyfoner, bratte skråninger mange hundre meter rett ned (til tider faretruende nært kanten) og møtende, fulle jeepney’er som passerte med centimeters margin, gjorde at vi satt med hjertet i halsen store deler av den 50 min. lange kjøreturen.



Guidet av en lokal tok vi oss fram til fots gjennom et disig og mystisk fjellandskap inn til Batad, en landsby som lever av ris de dyrker på terrasser laget av deres forfedre for 2000 år siden. 

 
Etter en omvisning i området, og møte med en 90 år gammel mann som danset regndans for å jage bort regnet, spiste vi lunch med panorama-utsikt over fjellene rundt oss. En fantastisk tur til et anderledes Filippinene med forhistorisk sus.


Nå er vi tilbake i Manila og har akkurat spist grøt med mandel, pyntet juletre og sett ”The same procedure as every year, James!”
                                                             gjesteskribent Anne-Mette

torsdag 16. desember 2010

Bilder fra Manila

Hilde har vært på fotokurs og knipset bilder. Mange flotte motiv og gøy med sightseeing i Manila sammen 19 andre. Solnedgangen ved Manila Bay anbefales, den er flottere å oppleve i virkeligheten enn via foto! 























mandag 22. november 2010

Glimt fra Marinduque


Den siste uka har jeg møtt mange mennesker som har en hverdag totalt ulik min egen. På øya Marinduque jobber Misjonsalliansen i kommunene Torrijos og Buenavista. I mange landsbyer og småkommuner jobber vi sammen med befolkningen med landsbyutvikling. Infrastruktur, helse, utdanning og inntektsskapende arbeid (livelihood) er noen av komponentene i arbeidet.

Folk på Marinduque er fattige og  mange lever for under 6 kroner dagen. Helsetilbudet er dårlig (omtrent fraværende i mange landsbyer). De fleste bor i enkle hytter av bambus uten vann og kloakk og mange uten strøm. I samarbeid med de lokale myndighetene, frivillige leger, tannleger, sykepleiere og innbyggere ble det sist uke tilbudt helsesjekk i to av landsbyene. Flere hundre fikk kontroll og behandling hos lege eller de fikk trukket råtne tenner hos tannlege. Noen gikk hjem med nye briller, andre med medisiner eller vitaminer.








Det skjer mye positivt gjennom Misjonsalliansens arbeid på Marinduque. Barn og ungdom følges opp i forhold til skolegang og helse. Mange mennesker (både voksne og barn) deltar i frivillig arbeid. De blir engasjert i utviklingen av lokalsamfunnet og deltar på kurs og seminar. Sist tirsdag var det kurs for de som jobber med ernæringsprogram i landsbyene. Mange undervektige barn får mat og oppfølging gjennom programmet, og de som leder arbeidet får opplæring.


Har du lyst til å støtte arbeidet på Marinduque? Du kan bli fadder for et barn ved å registrere deg her:
Vil du heller bli fastgiver, klikk her: