Borgerkrig

Muslimske minoritetsgrupper i det sørlige Filippinene har kjempet en væpnet kamp for selvbestemmelse i mer enn 40 år.  Etter mange år med fredsforhandlinger, ble det i oktober 2012 undertegnet en avtale mellom regjeringen og Moro Islamic Liberation Front (MILF).  Til tross for fredsavtalen, har en fraksjon av MILF lovet å fortsette å kjempe.

I tillegg opplever Mindanao vold knyttet til militante islamistiske grupper med pan-asiatiske ambisjoner, blodige etniske familiefeider og høy voldelig kriminalitet.  Politikk og religion til side, mye av volden er drevet av dyp fattigdom forankret i tiår med uro og underinvestering.

Konflikten har drept rundt 150.000 mennesker, og siden år 2000 har nesten 3 millioner mennesker blitt fortrengt, i følge Internal Displacement Monitoring Centre ( IDMC ).

I den siste tiden har kampene blusset opp igjen i Zamboanga-området på Mindanao.  Ca. 110.000 mennesker er drevet på flukt til overbefolkede evakueringssentere.  37 % av Zamboangas befolkning er på flukt og 50.000 har søkt tilflukt på byens sports-kompleks.  I tillegg har mange flyktet ut i båter som ankres opp like utenfor kysten.

Evakueringssenter på Zamboanga stadion

Krisen startet 9. september i år da MILF-opprørere tok kontroll over flere landsbyer.  Det rapporteres om nok mat i evakueringssentrene, men de sanitære forholdene er dårlige.  Den største utfordringen ligger foran, når alle skal flytte tilbake til ødelagte lokalsamfunn.  I følge offisielle tall er 97 mennesker drept i den pågående krisen.

Les her om sosialarbeideren Evalinda som gjør alt hun kan for at babyer ved evakueringssenteret skal overleve.

Ikke alle overlever. Baby Badjao døde tre uker gammel på et evakueringssenter i Zamboanga.

Badjao Baby E did not stand a chance. 3 weeks old when the armed conflict broke out in Zamboanga City, a combination of congestion, a hot and humid evacuation area without a women friendly space, lack of clean water and implements for washing and the ultimate insult, bottlefeeding snuffed out another innocent life.             Bilde fra Unang Yakap, EINC

Maligayang bati, Happy birthday to Ada Olive!

Tenk å være besteforeldre for første gang og ikke kunne være til stede når frøkna blir ett år. Ada Olive feiret dagen sin sist fredag. Selv om vi ikke fysisk var sammen henne fikk vi feiret med både selskap og kaker.

For noen uker siden jobbet vi sammen en gjeng frivillige for å fotografere og intervjue fadderbarn. I løpet av  dagene vi tilbragte sammen ute på skolene ble ideen sådd om en samling og overnatting hjemme hos oss. 13. september ble avtalt, mat bestilt og madrasser lånt. Med 12 overnattingsgjester ble det fullt i huset, men utrolig trivelig. Krystel og Micah bakte røde cupcakes, mens Olib og Aly sto for programmet.

Røde cupcakes

Leker hører med

Lydnivået var til tider høyt

Nå nærmer det seg

Vi har bestilt billetter hjem (det betyr etter hvert Trondheim) til 18. november.  Et sikkert tegn på at det nærmer seg ”slutten” er at våre erstattere er på plass i Filippinene.

Holly Wilder og Jostein Tvedten, nygift ektepar, besøkte Marinduque for første gang i forrige uke.  Kjempetrivelige folk med god bakgrunn – det blir et løft for organisasjonen.

Holly og Jostein ble ønsket velkommen av staben med "putong", tradisjonell velkomstsang og dans på Marinduque.  De romerske soldatene, "moriones", er typiske for kjent årlig festival på øya.