Jetlag og haner

Vi er tilbake på Marinduque etter nesten fire uker i Norge. Det tar alltid noen dager å komme på plass igjen. Hodet er fortsatt delvis i Norge og kroppen kjemper for å komme inn i ny døgnrytme. Jetlag og haner i hagen medfører at dagen starter klokka 04. I morges var det i tillegg grisehyl fra naboen over gata. En stakkars gris skulle fraktes og det tok litt tid før den ble bundet og vel plassert med bena i været bak på en tricycle (motorsykkel med tre hjul som brukes som drosje). En gris som hyler høres godt.

Et annet transportmiddel er vannbøffel. De er det mange av og de brukes både til pløying og transport.

Selv om temperaturen her er rundt tretti grader varmere enn i Trondheim, er det ganske kjølig. 24 varmegrader er faktisk det kaldeste vi har opplevd i løpet av de tre årene vi har vært her.

Spennende møte med jordmødre på Marinduque

GODT NYTT ÅR!

Vi er på ferie. Det innebærer mye tid sammen barn, barnebarn, familie, venner og bikkje. Vi gikk gjennom bildene som er tatt de siste ukene, og det er bare så altfor tydelig at vi er blitt besteforeldre. Ada Olive er fotografert i alle mulig vinkler og hvert et utrykk er foreviget. Det er utrolig hvor forelska man kan bli.

Anne-Mette kom hjem to dager før jul etter et halvt år i Argentina. Gjett om hun gledet seg til å treffe Ada Olive.

Nyttårshelga var vi på Røros sammen nesten hele familien. Vi fikk noen dager med nydelig sol (som riktignok gikk ned bak fjella før kl 14), snø, ski, peiskos, puslespill, bøker og masse mat. Vi koste oss.

12. januar sitter vi på flyet tilbake til Manila, og to dager senere er vi forhåpentligvis på Marinduque. Der blir vi etter planen frem til slutten av november i år. Har du lyst til å oppleve noe ganske annerledes så er det verdt å ta en tur. Det er så absolutt mulig å besøke oss.