35.5 grader i skyggen (med real feel rundt 40), aircon på fullt, antrekk som stort sett består av shorts og til nød ei T-skjorte, flere liter drikke i løpet av få timer...sikkert derfor vi ikke har kommet med noe nytt på bloggen her de siste ukene. Litt utslått kanskje... Det flotte er at du trenger bare se på treningstøyet for å bli svett. Dersom du prøver det på og faktisk trener kan du vri opp klærne etter noen minutter.
Jeg klager ikke...tenker stadig på alle millionene som ikke bor i hus, ikke har vifte (og i hvertfall ikke aircon), ikke har rent vann, ikke har penger til drikke. Jeg tenker på de jeg kjenner som bor i slummen der søppel, fluer, kloakk, lukter og en ekstrem hete er hverdagen. Kontrastene er voldsomme og vi er så utrolig heldige. Likevel kan jeg faktisk greie å klage over småting som ei brukket tå, trafikkaos og folk som ikke forstår meg (eller var det omvendt?)
Ukene etter påske har vært preget av siste fase i organisasjonens strategiske planlegging for de neste seks årene. Utfordrende og mange møter, men vi tror resultatet blir bra. Det er mer enn nok å ta tak i så organisasjonen blir nok ikke uten arbeid fremover.
Vi er så heldige at vi har plass til gjester, så de siste ukene har flere vært innom og bodd noen netter. Vi koser oss sammen trivelige folk og setter stor pris på litt mer liv i huset (og nyter noen timer alene innimellom).
 |
| Icery og Pia |
 |
| Icery og Rasty giftet seg sist desember. Han er pastor i ei kirke i et slumområde i Malabon og Icery jobber som lærer. |
