Langt fram

I mange av slumområdene i Metro Manila og i bygdene på Marinduque føder kvinnene hjemme. De fleste føder uten hjelp av fagpersonell. Kanskje har de en"hilot" (tradisjonell fødselshjelper) tilstede. Det fins små klinikker, helsesentre og sykehus som er gratis i Manila, men utstyr og medisiner koster penger. Mange har ikke en gang råd til å betale for transporten med tri-cykle (moped med sidevogn, vanlig som taxi på Filippinene) for å komme dit. Eksempler:

• I et lite slumområde i Manila med noen hundre innbyggere føder kvinnene med hjelp av den lokale hilot'en. Det fins helsesenter og sykehus noen km unna, men det blir for kostbart å reise dit. Området er forurenset og mangler vann. Flere familier bor sammen i hvert av skurene. Nesten hver gang jeg er her møter jeg noen som er syke og barn som er underernærte. I fjor ble jeg ved tre besøk i løpet av få måneder fortalt at et barn var død. En baby døde av blodforgiftning to-tre uker etter fødselen.

• På landsbygda kan helsesenter og helsepersonell være mangelvare. I Talawan på Marinduque må kvinnene gå i tre timer for å komme til nærmeste helsesenter. Tenk deg tredve varmegrader, luftfuktighet rundt 80, høygravid og med rier.... I denne bygda med rundt 500 innbyggere har to kvinner dødd i forbindelse med fødsel de siste årene (utsagn fra ordføreren).

Jeg er glad for at Misjonsalliansen på Filippinene har bestemt at mødrehelse skal være et av satsningspunktene i årene fremover. Utfordringene er enorme. Myndighetene ser at Filippinene vil ha problem med å nå tusenårsmål 5* som gjelder mødrehelse og har iverksatt diverse tiltak. På Marinduque samarbeider Misjonsalliansen med de lokale myndighetene for å forbedre både kvaliteten og tilgang på helsestjenester.

Noen tall som illustrerer utfordringene:

• Filippinene er nummer 12 i verden når det gjelder innbyggertall
• 54 prosent av befolkningen er under 25 år
• 10 prosent av filippinske jenter blir mødre når de er mellom 15 og 19 år
• De fattigste kvinnene får gjennomsnittlig seks barn
• Under halvparten av fødslene (44%) skjer i helseinstitusjon. 56 % er hjemmefødsler. Hjemmefødsler er mye mer vanlig på landsbygda der rundt 70 % føder hjemme
• Kun 62 % av fødslene er assistert av helsepersonell (jordmor, lege, sykepleier). Rundt en tredjedel av de som føder har hjelp av en ufaglært, tradisjonell fødselshjelper (hilot)
• 10-11 kvinner dør daglig i forbindelse med svangerskap og fødsel (og mange flere barn). 15 av 1000 levende fødte barn dør i løpet av de første 28 dagene.
• Halvparten av barna som dør den første måneden dør i løpet av de to første dagene etter fødselen

Kilde: Health Beat, The Official Publication of the DEPARTMENT OF HEALTH, issue No 67, 2011

* Millenium Development Goal 5:
http://www.who.int/topics/millennium_development_goals/maternal_health/en/index.html

Nok ei helg

Det er søndag kveld og selv om klokka bare er 20 er det 14 timer siden min kjære spratt opp og ikledde seg treningstøy.  Her er det nemlig umulig å trene når sola steker og temperaturen kryper opp mot 35. Følgen er at vi sammen andre galinger løper på det som fins av "mindre trafikkerte" veger i nabolaget grytidlig om morgenen. I dag var det såkalt langtur på programmet, og for å få til det endte jeg med å jogge forbi de samme gateselgerne fire ganger. Resten av dagen? Frokost litt over åtte, gudstjeneste, formel 1 (Ole Martin), 2 timer massasje (Hilde) ...

I går derimot var jeg (Hilde) sammen en gjeng ungdommer på leir. De er egentlig collegestudenter, men har alle sluttet på skolen (pga famileforhold, økonomi, venner). Nå har de vært med på et alternativt opplegg med praktisk yrkesopplæring siden januar. Helgas leir var en kjærkommen avveksling.

Teambuilding

Kjempehelg

Vi har vært på helgetur med mange spennende opplevelser.  Turen gikk med fly til Legaspi øst på Filippinene og videre med bil til Donsol, en liten kyst-landsby.

Legaspi ligger ved foten av vulkanen Mayon, 2462 meter høy.  Vulkanen er kjent for å ha verdens mest perfekt symmetrisk koniske form.

  

Mayon er også Filippinenes mest aktive vulkan med 48 utbrudd de siste 400 år, sist ved årsskiftet 2009/2010. Bilde fra 29. desember 2009.

I Donsol bodde vi på et “homestay”. Vi leide et rom i et privat hus og delte stue og kjøkken med andre gjester og familien.  Vennlig og morsom dame som drev stedet og spennende folk som leide de andre rommene.

Første kvelden var vi på ”elve-cruise” sammen med en engelsk dame, en amerikaner og en finne på en liten banka (typisk filippinsk båt med utriggere) for å se på ildfluer.  Magisk å tøffe langs elvebredden i måneskinn og plutselig komme til et ”julepyntet” stort tre fullt av ildfluer.  Litt mindre magisk var det at båten var gammel med store og gjentatte startvansker.  Ole Martin avsluttet turen med å tråkke gjennom dekk.

Hovedformålet med turen var å svømme med hvalhaier, verdens største fisk.  Utenfor kysten av Donsol oppholder mange hvalhaier seg for å ”gjøre seg fete” på plankton.  Lokale båteiere og guider er organisert og tilbyr turer.  Vi (oss to og fire andre turister pluss et mannskap på fire) tøffet rundt i tre timer sammen 20 andre båter og speidet etter storfisk. 

Vi var utstyrt med maske, snorkel og svømmeføtter.  På forunderlig vis var speiderne på båtene i stand til å se hvalhaiene (fortsatt et mysterium for oss hvordan, vi så ingen ting), før de kommanderte ”jump!”, og da hastet det.  Sammen med mange andre ivrige skuelystne plasket vi rundt og prøvde å se ned gjennom et litt grumsete vann (mye plankton). 

Ved to anledninger (Hilde ved tre) så vi hvalhai, og de er DIGRE, opptil 20 meter lange. Ca 5 meter under oss skled majestetisk noe som mest av alt minnet om en ubåt. Enormt bred og stor, med masse hvite prikker, karakterisk hai-finne og en enorm hale. En helt utrolig, fantastisk og ubeskrivelig opplevelse.