Ei sponplate og noen filler

Her er "huset" til en av de 18 millioner innbyggerne i Metro Manila. Vi har i flere dager sett ei eldre dame ordne med klesvask og matlaging. Hun har noen få eiendeler og har satt opp en slags vegg på fortauet til en trafikkert gate like ved kontoret vårt, og rett ved er et lignende skur. Det triste er at det ikke er så spesielt, det er et helt vanlig syn overalt. Men akkurat denne kvinnen ser ganske gammel ut, har dårlig med klær og med det kraftige regnet som har vært i det siste...

Bildet er tatt fra en trafikkert gate rett ved kontoret

Akkurat nå driver en av mine kollegaer og ringer kommunen. Kanskje kan hun få plass på et hjem (hvis det fins)?

Tyfon og gal dame

Vi venter! Søndag kommer Jorun og Martin til Manila (dersom askeskyen  ikke stopper flytrafikken over Europa). Vi gleder oss til å vise dem "vakre" Manila med alle kontrastene, til å ta dem med ut til områdene der vi jobber, til å feriere på Boracay, og ikke minst til å gi dem en klem og få være sammen.

Her ventes en tyfon i løpet av det neste døgnet. Trolig treffer den ikke Manila, men fly og ferjer kanselleres i morgen. Det betyr at Ole Martin som var på veg til Marinduque i dag morges likevel sitter på nabokontoret nå. Det ble ingen tur til Marinduque og det spøker for Lars' skoletur til helgen. Senior Class ved Faith Academy skal egentlig på tur for å feire graduation, men det spørs om det blir ettersom de skal med båt til ei anna øy.

Jeg, Hilde, skremte antagelig vettet av en mann i går.  Jeg kom hjem fra jobb, lettere frustrert og med trang til å få ut litt. Da hjelper vanligvis en joggetur  i skog og mark. Lite av det her. MEN det er mulig å jogge og det fins en gressbakke på to hundre meter mellom to veger ikke langt fra der vi bor. Så etter oppvarming på asfalt og i luft stinn av eksos ble det gressbakken....opp og ned....opp og ned....opp og ned. Det var slik den stakkars mannen møtte ei gal, hvit, frivillig svett kjerring som kom i mot han øverst i bakken, snudde og sprang forbi han på vei ned igjen. Tror du ikke at hun snudde og kom oppover igjen! Mannen skyndte seg flere meter ut fra stien og sto i høyt gress til knes og ventet til dama var forbi før han turte å fortsette. Stakkars mann!

Sommer på Marinduque

Jeg (Hilde) har vært en tur på Marinduque igjen og kommer som alltid entusiastisk og fornøyd hjem. Tross sommertemperaturer på 30 - 40 VARME, klamme grader og dårlig med aircondition stortrives jeg på øya der Misjonsalliansen jobber med landsbyutvikling i ti barangayer (småkommuner). Barna på Filippinene har sommerferie fra mars til juni nettopp pga at det er den varmeste tiden. Et kjempeproblem her er at mange barn ikke går på skole, slutter tidlig eller deltar kun delvis. Derfor arrangerer Misjonsalliansen i samarbeid med myndigheter og skoler sommerskole for de barna som trenger ekstra undervisning og støtte. Ved noen av skolene på Marinduque betyr det at nesten alle barna deltar de tre ukene undervisningen pågår. Lærerne jobber frivillig og uten betaling.

Foreldrene lager lunch

Kurs for ufaglærte helsearbeidere

Litt jordmorarbeid ble det også med undervisning for jordmødre og sykepleiere på helsesenteret

Bare i løpet av de få dagene jeg var der ble det arrangert flere sportsleirer, sommerskoler på de fleste skolene vi samarbeider med, femdagerskurs for 60 lokale helsearbeidere, og et kurs for foreldre som jobber med førskolebarn.

Fra markedet i Buenavista

Søndag er markedsdag i Buenavista. Her får du kjøpt litt av hvert. Fersk fisk, sokker, grønnsaker og lommelykter er noe av utvalget. Tørket fisk i alle varianter fins også.

Marinduque er ei utrolig nydelig øy med kokospalmer overalt, strender og fjell. MEN det er store behov blant folk, mange barn går ikke på skole, befolkningen har dårlig helsetilbud og det er lite med arbeid som kan gi inntekter. Veldig mange av innbyggerne har hverken tilgang til rent vann eller latriner. Noen av områdene vi jobber i ligger langt unna nærmeste helsesenter og veg. Det betyr at du må gå eller ri noen timer for å komme dit.

Har du lyst til å oppleve Marinduque? Jeg blir jeg gjerne med deg og guider. Øya er så absolutt verdt både ett og flere besøk.

Knipset fra bilen på vei hjem fra jobb.....

Ny adresse ... igjen

Utsikt fra gårdsplassen

33 Atlas street

Så har vi flyttet igjen, noen meter unna til et annet hus i samme village. En kjapp opptelling på antall flyttinger siden vi giftet oss gir resultatet 15. Det er jo kun andre gang siden vi kom til Filippinene, men nå tror vi at vi blir boende i ro ei stund. "Hjem er der familien er" ... betyr det at hjemme blir både her og der? Antagelig. Vi er hjemme her fordi det er her vi er nå, men samtidig er vi hjemme i Trondheim også, fordi familien er der.

Zappa forventningsfull ved porten

Heldigvis er det lite vi har greid å samle på og alle klærne er lette sommerklær. Lite skiutstyr og snøfresere å dra på. Bikkja var litt urolig det første døgnet, men nå har alle omgivelser blitt markert og undersøkt så da er det visst greit. Pestkontroll med spraying og div er gjennomført og i morgen er det termittkontroll. Ikke alle husdyr er velkomne, så vi hyrer inn egne firma som forhindrer at de (husdyra altså) blir for mange. Hilde tråkket nesten på en liten slange i hagen forrige uke (men det huset har vi altså flyttet fra).

Lars er inne i sin siste måned som elev ved Faith og har graduation-fest 3. juni. Han påstår at han gleder seg til å jobbe i Trondheim i sommer, treffe venner og være elev på KVT igjen. Kanskje vil han savne noen her? Zappa i hvertfall. 18.juni sitter vi alle tre på flyet til Norge, og vi to eldste returnerer til Manila i august.