Da er påskeferien over. Det var dårlig skiføre her også (ser fra avisene at påska var rekordvarm i Norge), men noen dager i ”paradis” er en god erstatning for klisterføre.
Vi (Lars, Hilde og Ole Martin) reiste til Palawan, ei øygruppe vest i Filippinene. Reklamen sa ”uberørt natur, fantastiske dykkemuligheter, vakkert, stille og enkelt”, og alt stemte. Vi landet med et brak (flygeren plantet flyet i bakken) på ei kort landingsstripe i Busuanga, kjørte bil en time til landsbyen Coron og to timer med båt (banka med utriggere - må oppleves) til Coral Bay. Der ble vi innlosjert i enkle hytter på stranda. Vi hadde bestilt ”all inclusive”, da det egentlig ikke var noe alternativ. Hyttene lå på en sandbanke mellom havet og våtmarker, eneste restaurant var den som tilhørte utleier, og eneste vei bort var med båt. Et sydhavsparadis med palmer, høylytt dyreliv tett innpå, ingen musikk og ingen biler. Folk var til og med lavmælte. Filippinere generelt er pratsomme, livlige og høylytte. Coral Bay er en herlig kontrast.
I 1944 ble flere japanske krigsskip og forsyningsfartøy som gjemte seg blant alle øyene i området senket av amerikanerne. De er nå attraktive dykke- og snorklemål i tillegg til mange flotte korallrev med yrende liv. Dagene ble brukt til flotte dykkerturer, båtturer til sydenturreklameaktige øyer og strender med 29 grader i vannet, bading i hellige innsjøer med monsterfisk (som vi riktignok ikke så) og tre måltid om dagen, enten i restauranten i vannkanten eller om bord på tur. Resten av tida gikk til padling, kortspill og lesing.
For mer info og flere bilder, se Påsketur til Palawan
Filippinene utenfor Manila er et vakkert land. Stillhet er ubetalelig. Vi er privilegerte som har ressurser og mulighet til å reise.
Ønsker du en eksotisk opplevelse, vurder Palawan!
